|
Et noteark er delt inn i linjer. Hver linje er delt inn med vannrette streker og noen loddrette. De vannrette kalles notelinjer og de loddrette taktlinjer. Det er utifra notelinjene du finner ut hvilken tone du skal spille. Takter og det som har med det å gjøre, kommer jeg tilbake til litt senere. Hver linje med noter er delt inn med fem vannrette linjer og fire opphold imellom dem. Hvor tonen ligger i forhold til disse, avgjør hvilken tone det er. Noteark leses fra øverst til nederst og fra venstre mot høyre. Det første vi møter på den første linjen, er en ”nøkkel” Dette kan for eksempel være en g-nøkkel eller en f-nøkkel. Etter denne kommer de faste fortegnene(hvis det er noen). Etter disse igjen, finner vi taktanvisningen. Denne er som regel oppført som brøk og bestemmer hvor mange slag det er i hver takt, altså mellom hver taktstrek. Mest vanlig er det at takten er oppgitt i fjerdedeler, men det hender den får den oppgitt i for eksempel åttendeler. Så kommer selve notene. Det er sju ulike toner og mellom dem fem halvtoner. Hvilken tone som skal spilles, kommer som sagt an på hvor den ligger i systemet. Hver linje og mellomrom har sin egen tone. Det ligger også toner under og over de fem linjene. Disse får hjelpelinjer som de ligger enten over, under eller mellom. Hver note kan også ha ulike verdier. De som varer lengst, er helnotene som varer fire slag. Så kommer halvnotene, som varer to slag. Etter disse har vi fjerdedelsnotene, de varer et slag. Så kommer noten som varer et halvt slag, åttendelsnoten. Halvparten så lenge varer sekstendelsnoten, som varer bare et kvart slag. Vi har også trettitodelsnoter, som er halvparten av sekstendelsnotene igjen. Noter som varer kortere enn dette finnes også, men de brukes ikke så ofte. Vi har også pauser på notearket. Disse har samme verdi som notene, hel, halv, fjerdedel, åttendel og så videre. Hvis man spiller alene eller få sammen er det som regel ikke så lange pauser som brukes. Men hvis man spiller i korps eller orkester derimot, kan man oppleve pauser som går over flere takter. Andre ting vi kan støte på er noe som kalles hus. Dette er særlig i sanger med lik melodi i verset og et annerledes refreng. Skal vi spille to vers før refrenget kommer, er det ikke nødvendig å skrive notene til akkurat det samme to ganger. Da er det enklere(og mer oversiktlig) at notene skrives til det første verset, og så sette et gjentagelsestegn. Dette betyr at vi skal gå tilbake til enten start eller nærmeste gjentagelsestegn(for eksempel der verset starter) og spille derfra. For at det skal bli et hus av det, må det stå en strek over noen takter(eller bare én) før gjentagelsestegnet, og det skal stå 1. over streken der den starter. Dette sier at her starter første hus. Når vi da kommer fram til gjentagelsestegnet, og går tilbake, spiller vi fram dit første hus starter. Da hopper vi bare over hele huset og starter i andre hus, som ligger etter gjentagelsestegnet i slutten av første hus. Da spiller vi bare videre hvis det ikke dukker opp noe mer. En ting som kan dukke opp, er noe som heter Da Capo al Fine. Dette forkortes gjerne D.C. al Fine på arket. Hvis man ser dette stå på arket der man spiller, gjør man følgende: gå tilbake til start eller Da Capo merket og spill fram til der det står fine. Da er sangen ferdig. Hvis man ikke møter på noe underveis som forteller noe annet(Da Capo, for eksempel), slutter nota nederst i høyre hjørne med en dobbelstrek. Dobbelstreken betyr slutt, og den finner vi også etter der det står fine.
- © 2004, Musikk-Portalen, Lene Marie Ramberg |